The Keep

Selvfølgelig klarer jeg ikke dra ut på reise uten å havne i trøbbel.

• Åtte timer før avreise skal jeg bytte telefonabonnement, men det nye abonnementet nekter å fungere. Det er jo alltid koselig å være i et fremmed land fullt av bongo bongo-er som snakker rart, lukter snålt og klår uinvitert (de kalles visst briter) uten muligheten til å kontakte noen.
  

Løsning: Jeg syter i en time. Så går jeg på nett, og fikser det i løpet av fem minutter. Bruker den neste timen til å innbille meg at jeg er et geni.

• Fire timer før avreise (klokken 1 på natten for å være eksakt) finner jeg ut at, hei, jeg har jo glemt passet mitt. Siste tog til Oslo har gått, og taxi fram og tilbake for å hente passet koster godt over to tusen kroner.

Løsning: Jeg syter i en time. Vekker mamma og pappa, syter litt til. Så går jeg på nett og finner nummeret til politistasjonen på Gardermoen, og får høre at de er oppe i hele natt. Bruker den neste timen til å innbille meg selv at jeg er en ansvarlig og løsningsorientert person.

• Tre timer før avreise, klokka to på natten, pakker jeg. Finner ut at, hei, jeg har jo glemt å vaske klær.
  

Løsning: Jeg pakker skitne klær, og stjeler litt klær fra min intetanende, sovende lillesøster.

• Avreisetid. Taxien som skal kjøre meg til flyplassen har selvfølgelig misforstått adressen og er et sted tjue minutter unna. Jeg har dårlig tid fordi jeg må fikse nødpass.

Løsning: Jeg setter meg ned og spiser en banan. Hører på Iron and Wine, og tenker "det ordner seg".

Det er nettopp derfor ^ jeg prøver å være snill. Jeg må konstant samle karmapoeng for å få meg ut av disse idiotiske knipene jeg klarer å havne i. Setter meg selv i, er vel mer korrekt.


Men selvfølgelig ordnet det seg. Taximannen fikk meg til flyplassen to timer før flyet skulle gå, nødpasset var fikset innen et kvarter, klærne mine lukter bare litt vondt, og jeg ble bare klådd på av to briter på reisen. Suksess!